Kontroll med skifte etter tidligere ekteskap

Ikke alle er klar over at ekteskapsloven inneholder en bestemmelse om at man må bevise at man har skiftet (fordelt) etter sitt tidligere ekteskap før man inngår et nytt. Dette er en del av de såkalte ekteskapsvilkårene. For mange kommer disse reglene som en overraskelse etter at bryllupsinvitasjonene er sendt ut.

§ 8. Kontroll med skifte etter tidligere ekteskap.
Den som har vært gift eller vært part i et registrert partnerskap tidligere må godtgjøre at boet i det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er overlatt tingretten til behandling, eller legge fram erklæring fra den tidligere ektefelle eller tidligere partner eller arvingene om at det er innledet privat skifte.
Dette gjelder ikke dersom det fremlegges erklæring fra den tidligere ektefelle eller partner om at det i ekteskapet eller det registrerte partnerskapet ikke var formue som skulle deles, eller fra avdød ektefelles eller partners arvinger om at de samtykker i at gjenlevende beholder boet uskiftet.
Er det tidligere ekteskap eller registrerte partnerskap oppløst på annen måte enn ved død, og det er gått mer enn to år siden det ble oppløst, er det tilstrekkelig at den som vil inngå nytt ekteskap opplyser at det er skiftet, eller at det ikke var noe å skifte mellom ektefellene eller partene.
Erklæring som nevnt i første ledd, kan ikke gis av noen som er under 18 år eller umyndiggjort, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter skifteloven § 79.
Departementet kan frita for overholdelse av reglene i denne paragraf når særlige grunner taler for det.

Barneloven § 43. Omfanget av samværet mv.

Jeg har i dette innlegget valgt å publisere barneloven § 43. Bestemmelsen omhandler omfanget av samværet og noen av de sentrale hensynene. Bestemmelsen er interessant da den hjemler såkalt "vanlig samvær" som har blitt et utbredt og innarbeidet begrep og mulig noe ufrivillig utgangspunkt for mange tingretter og advokater.

§ 43. Omfanget av samværet mv.
Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.
Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.
Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.
Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.
Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

Skilsmisselovgivningens uoffisielle hovedregel

Norsk skilsmisselovgivning har gjennom historien fremmet prinsippet om likedeling som noe av det viktigste ved en skilsmisse. Det er dette prinisppet som har satt seg i folkebevisstheten. Når ny ekteskapslov kom i 1991 var fortsatt likedeling formelt hovedregelen. skjevdeling var unntaket.

Skjevdeling er i hovedsak det som har vært den ulovfestede hovedregelen for samboere, det som er ditt er ditt og det som er mitt er mitt. Sagt på en annen måte - det du har tatt med deg inn, kan du ta med deg ut. De gaver og arv du har fått kan du ta med deg udelt.

På tross av at dette skulle være en unntaksregel ved ekteskapsbrudd. Eller, om ikke et direkte unntak, så ikke utgangspunktet. I dag oppleves det slik at alle samlivsbrudd uansett om det er samboere eller ektefeller, tar sitt utgangspunkt i skjevdelingsregelen. I stedet for å kreve skjevdelt enkelte midler, så er ofte partene enige fra starten om at de fleste eiendeler skal deles etter hvem som har tatt de med inn, evt også hvem som har kjøpt dem.

Nå er det avtalefrihet ved skilsmisser og andre samlivsbrudd, så det er ikke noe dramatisk i denne trenden. likevel så er det enkelte som gjennom amerikanske filmer blir overrasket når de opplever at de ikke uten forbehold kan kreve halvparten av felles formue.

Reisekostnader ved samvær

Foreldre som ikke avtaler noe annet skal dele på kostnadene til samværsreiser. Fordelingen skal skje i forhold til størrelsen på inntektene deres. Hovedregelen kan unntaksvis fravikes dersom det foreligger særlige grunner som gjør en annen fordeling rimelig. Dersom en av partene mener at det foreligger særlige grunner, kan han eller hun reise sak for fylkesmannen eller for domstolen. Særlige grunner betyr at det skal mye til for å få fastsatt en annen fordeling, f. eks. at det foreligger store inntektsforskjeller mellom partene samtidig som reisekostnadene er høye.
Foreldrene har full avtalefrihet og kan avtale den fordelingen av reisekostnadene ved samvær som de mener er best egnet i deres konkrete situasjon.

Bestemmelsen gjelder utgifter til henting og bringing mellom bostedsforelderen og samværsforelderen. Med reisekostnader menes alle kostnadene som knytter seg til selve reisen til barnet, og reisen til en voksen hvis barnet ikke kan reise alene. Kostnader samværsforelderen har til sin egen reise til barnet når det skal hentes, og retur etter at barnet er levert, omfattes ikke. Hvis samværsforelderen skal reise til barnet for å ha samvær der barnet bor, gir ikke loven hjemmel for å pålegge deling av reiseutgiftene.

Bestemmelsen gjelder ikke reisekostnader til feriereiser under samværet eller tapt arbeidsfortjeneste for den som bringer barnet til eller fra samvær.

Bestemmelsen kan ikke brukes når barnet har delt bosted. I slike tilfeller er begge bostedsforeldre og ingen av foreldrene anses for å ha samvær med barnet.

Det er foreldrenes egen sak å avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og for å få gjennomført samvær er det viktig at begge parter medvirker. Begge må derfor bidra så godt de kan med å gi hverandre de inntektsopplysningene som trengs. Ved beregningen av foreldrenes inntekter skal det, når ikke annet blir avtalt, benyttes det samme inntektsbegrepet som ved fastsettelse av barnebidrag etter de nye barnebidragsreglene. Der foreldrene har en bidragsavtale eller avgjørelse, er det rimelig å basere seg på de inntektene som er lagt til grunn der.



Kilde: Barne- og likestillingsdepartementet

Mødre slår oftere enn fedre

En undersøkelse fra 2007 viser at barn oftere opplever vold fra sin mor enn fra sin far. Mens 14% av barna i undersøkelsen sier de har opplevd vold fra sin far, sier 20% at de har opplevd vold fra sin mor.

Relativt betyr ikke nødvendigvis dette at kvinnere ofte bruker vold mot sine barn. Da spesielt med tanke på at det ofte er mødre som er aleneforsørger og at det kan være slik at mødre fortsatt bruker mer tid sammen med barna enn far.

Likevel viser undersøkelsen at barna selv har det vanskeligst med at mor slår. Undersøkelsen viser en økt fare for spiseforstyrrelser ved vold fra far, mens den viser en økt fare for selvmord når mor er voldlig.

kilde: NRK.no

Hvem beholder hunden?

Når man står ved et samlivsbrudd, enten det er en skilsmisse eller en oppløsning av et samboerforhold, så er ofte det store spørsmålet hvem barna skal bo hos. Noen par derimot har bare dyr. Det kan da være greit å vite at dyr etter loven regnes som en hver annen ting. Det vil si at det som betyr noe er hvem som har kjøpt hunden. Eventuelt hvem som har tatt med seg inn hunden i forholdet. Noen besøksrettigheter har man ikke krav på. Har partene spleiset på hunden så nå den ene parten kjøpe ut den andre parten. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at man blir enige om å dele på å ha hunden. det er full avtalefrihet når man skiller seg om hvordan man gjennomfører et oppgjør. Det er likevel greit å vite at urimelige avtaler i enkelte tilfeller kan settes tilside. Da er det enten fordi det er et urimelig innhold i avtalen eller fordi avtalen har kommet i stand på en uholdbar måte.

Fri Rettshjelp i skilsmissesaker og barnefordelingssaker

Fri rettshjelp er delt opp i 2 forskjellige krav. Det ene kravet er til økonomi og det andre til type sak. Skilsmissesaker, både oppløsning av ekteskap og samboerforhold er sakstyper som dekkes av fri rettshjelp. Kravene til økonomi er at du ikke kan tjene mer enn kr. 230.000 brutto (inkl trygdeytelser) og ikke ha en formue på mer enn kr. 100.000 netto (egen bolig holdes utenfor.) Dersom du har samboer og dere har felles økonomi så er det en felles inntektsgrense på kr. 345.000,-.

Rent praktisk er det advokaten som innvilger fri rettshjelp. når saken så er ferdi så sender advokaten regningen til Fylkesmannen. Likevel er det en egenandel på kr. 850,- som du skal betale før advokaten begynner arbeidet med saken. Dersom du tjener under kr. 100.000 brutto i året så slipper du egenandelsen.

Det er viktig hvis du allerede i din første kontakt med advokaten tar med deg den siste likningen din og siste lønnsslipp (evt. trygdeutbetaling.) Da kan advokaten raskere komme i gang og jobbe med din sak.

Advokatfirmaet Wulff AS innvilger fri rettshjelp. For mer hjelp i din fri rettshjelpsak, ta kontakt med oss på 751 75800 eller på christian@advokatwulff.no